북한 출생 생활상 진술서 번역(한국어 원본)진술서
출생 및 북한에서의 생활상
저는 1975년 3월 21일 북한 함경북도 온성군 하삼봉리 5반에서 태어난 강룡성이라고 합니다. 제가 3살, 동생은 2살 때 저희를 남겨두고 어머니는 암으로 돌아가셨고 그 후로는 아버지가 재가 하면서 저와 동생은 할아버지, 할머니 손에서 인민학교, 고등중학교, 기능공학교까지 마치고 성인으로 성장하게 되었습니다.
1981년 9월~1982년 8월 함경북도 온성군 하삼봉 유치원 졸업
1982년 9월~1986년 8월 함경북도 온성군 하삼봉 인민학교 졸업
1986년 9월~1992년 8월 함경북도 온성군 하삼봉 고등학교 졸업
1992년 10월~1994년 4월 함경북도 청진시 탐사기능공학교 운수과 졸업
인민학교 생활과정에서 소년단반장, 고등죽학교 생활과정에서는 학급반장까지 하면서 모범학생으로 표창까지 수요 받은 학생입니다. 인민학교 고등중학교를 최우등생으로 졸업하고 탐사기능공학교 운수과를 추천받고 1년 6개월 과장 학습과 실습을 마치고 1994년 4월 함경북도 온성군 4.25 담배 농장 운전수로 배치 받게 되었습니다. 4.25 담배농장은 저희 고향하고 가까운 거리에 위치하고 있어서 주말이나 주중에 아무 때라도 운전해서 집에 들려 볼 수 있다는 것이 사회생활 하면서 행복했던 것 같습니다.
직장생활은 월요일~토요일 아침 8시부터 시작하여 직장장이 출석체크, 차량분배, 전날 생활총화를 마치고 아침 9시부터 저녁 6시까지 현장 일이 끝나면 20분 정도 하루일과 총화를 하고 퇴근하는 방식으로 김일성, 김정일 체제에서 살아 왔습니다.
제가 운전했던 차량은 함북-475 이었고, 아침부터 저녁까지 농장에 비료와 석탄을 운반하는 일이었습니다. 그래도 1995년 중순까지는 석탄과 비료가 좀 나왔기에 그것을 팔아서 생계에 보탬이 많이 되었는데 김일정이 죽은 다음 해부터는 점점 생활고를 겪었고 저는 물론 북한 주민들 전체가 많은 식량난을 겪게 되었습니다.
농장에서 직접 잎담배를 가공하며 일하는 농장원들 보다 운전하는 저와 동료들은 그나마 휘발유를 구매해서 차를 움직이면 그 대가로 쌀이나 강냉이를 받아 살았지만 그것으로 역부족이었습니다.
더 이상 이 직장에서는 먹고 사는 데는 한계가 있다고 판단하고 지장에 적만 부쳐두고 출근하지 않고 개인적으로 장사를 해서 직장간부들에게 돈을 바치고 저도 먹고 살아나가야만 했습니다.
중국에서 장사 들어온 사람들의 물건을 원 가격보다 조금 싸게 사서 되파는 것을 북한 말로 되거래 장사라고 하는데 이런 장사를 하면서 번 돈으로 곡식을 사먹으면서 힘들게 살았습니다.
하지만 북한의 사회안전부위부, 인반보안성, 구루빠 등 여러 분야 직급을 가진 통치자들에게 이것 저것 다 떼이고 뇌물을 바치는데 화가 치밀어 차라리 중국에 가서 내 힘으로 살아야 하겠다고 생각하고 2003년 12월 10일 김일정 김정일 체제에 환멸을 느끼고 탈북하게 되었습니다.
중국에서의 저의 생활은 북한에서 생각했던 것과는 반대로 정말로 힘겨운 생활이었습니다. 중국에는 저의 친척인 할머니 여동생이 살고 있었기에 그분의 자녀들 소개로 석회 광산에서 일하게 되었습니다. 일하면서 중국말도 모르니까 북한 사람으로 의심하고 월급도 제대로 주지 않고 신고한다고 위협까지 받으면서 살아야만 했습니다. 신분이 없는 저로서는 도저희 여기서는 일할 수 없어서 또 다른 일을 찾아 해야만 했지만 매번 똑 같은 상황이 벌어지곤 하였습니다.
누군가의 신고로 한번 공안에 잡혔었는데 그때는 지인의 도움으로 벌금 병목으로 뒤 돈을 내고 운 좋게 풀려 났지만 정말 어떤 일을 하여도 매사에 신중하고 조심해야 했고 나중에는 숨어서 살면서 우울증까지 와서 밖에도 나가지 못하였습니다.
제가 중국 땅 이것 저곳 헤매며 일하던 한 회사에서 한국 사람인 사장님과 인연이 되었습니다. 그분을 통해 한국을 알았고 그분의 권유로 중국에서의 위험한 고비를 넘기고 한국으로 오게 되었습니다.
-한국에서 국적말소 사유
저는 2006년 2월 대한민국에 입국하여 국정원 조사를 마치고 하나원 83기 졸업생으로 2006년 6월부터 대한민국 국민으로 살게 되었습니다.
국정말소 사유는 2007년 11월쯤 북한에서 고생하는 동생이 불쌍해서 대한민국에 데려오면서 국정원 조사과정에 북한에서 화교 신분으로 살았다고 진술함으로써 저도 재조사를 받게 되었습니다.
북한에서 화교 신분이라 하면 북한에서 태어나 북한 국적도 없고 중국국적도 아닌 외국인 등록증을 발급받고 살아가는 사람들입니다.
1940년도 북한에서는 공민증 제도를 실행하면서 중국에서 북한으로 이민 들어간 할아버지를 외국인(중국사람)으로 분별하게 되었습니다.
저희 아버지는 북한부친과 북한 모친 사이에서 태어났습니다. 그런데 저희 친할아버지가 일찍 돌아가시면서 저의 할머니는 저의 아버지를 데리고 화교인 할아버지와 재혼을 하게 되었습니다. 그러면서 저의 아버지는 자연스럽게 화교로 살게 되었지만 사실은 순수한 북한 사람입니다. 저의 어머니 역시 정말 순수한 북한 사람입니다. 그러므로 저도 역시 북한 사람입니다. 그렇지만 한국 정부는 제가 북한에서 화교로 살았다는 이유만으로 한국에서 취득한 한국국적을 박탈했고 저는 중국 사람도 북한 사람도 아닌 무국적자로 살아가게 되었습니다. |
북한 출생 생활상 진술서 번역(덴마크어 번역본)Udtalelse
Fødsel og levevilkår i Nordkorea
Jeg er født d. 21. March 1975 i Hamgyeongbukdo Onseonggun Hasambongri 5-ban Nordkorea og hedder Ryong-seong Gang. Min mor døde af kræft da jeg var 3 år og min bror var 2 år. Da min far giftede sig igen, boede jeg og min bror hos mine bedsteforældre og gik i skole og voksede op hos dem. Jeg færdiggøre folkeskolen, gymnasiet og fik uddannelse som faglært.
September 1981 – august 1982 Hamgyeongbukdo Onseonggun Hasambong børnehave
September 1982 – august 1986 Hamgyeongbukdo Onseonggun Hasambong folkeskole
September 1986 – august 1992 Hamgyeongbukdo Onseonggun Hasambong gymnasium
September 1992 – april 1994 Hamgyeongbukdo Cheonjinsi Tekniske skole Chaufføruddannelsen
I folkeskolen var jeg aktiv som leder i drengekorpset, i gymnasiet var jeg klasseleder og fik mønsterelevpris. Jeg færdiggjorde både folkeskolen og gymnasiet som en af de bedste elev og blev anbefalet ti at gå i tekniske skole i chaufføruddannelsen og der gennemførte jeg uddannelsen i en periode af 1 år og 6 måneder. Derefter kom jeg til at arbejde som chauffør på tobakfarm 4.25 i Hamgyeongbukdo Onseonggun. Tobakfarm 4.25 lå tæt på den hvor jeg boede og det var en daglig glæde at kunne køre hjem når der var mulighed for det.
Mit arbejdsliv var mandag til lørdag og startede kl. 8 om morgenen, skrev på fremmødekontrollen, fik distribueret dagens køretøjet, færdiggjorde et kritikmøde om dagen før og derefter startede man arbejdet fra kl. 9 til kl. 6 om aftenen. Efter arbejdet var man til dagens kritikmøde inden man skulle hjem. Sådan har jeg levet under Kim Il Sung og Kim Jong-ils regime.
Det køretøj som jeg kørte i var Hambuk-475 og mit arbejde var at køre kul og gødning ud til gårdene fra morgen til aften. Indtil midten af 1995, var der nok gødning til at jeg kunne sælge den lidt for at få lidt ekstra indtægt. Men efter Kim Il Sungs død, blev det rigtig hårdt at overleve både jeg og hele befolkningen havde svært ved at skaffe mad.
I forhold til dem der dyrkede og arbejdede med tobaksbladene, havde jeg og andre som jeg arbejdede sammen med kunne skaffe lidt benzin og kørte, kunne få lidt ris og majs for det, men der var ikke nok alligevel.
Da jeg ikke længere kunne leve af mit arbejde, mødte jeg ikke op på arbejde, men stadig havde mit navn som ansatte og begyndte at købe ting og solgte og betalte de overordnede på arbejdet og med resten af pengene overlevede jeg med.
Jeg handlede med de kinesiske handelsfolk der var kommet ind i landet og købte varerne lidt billigere end oprindelige pris og solgte varerne igen med lidt fortjeneste og det hedder ’dyaegeorae’ handel på nordkoreansk. Jeg kunne lige knap overleve med de penge jeg tjente der.
Men da jeg havde svært med at overleve med det lidt penge tilbage efter at have betalt bestikkelse til sikkerhedspolitiet, folkepolitiet, folkekøkkenet og andre myndigheder, besluttede jeg at tage til Kina og ville prøve at overleve der og jeg flygtede d. 10. december 2003. Jeg var vred og desillusioneret over Kim Il Sung og Kim Jong-ils regime.
Livet i Kina var meget hårdere end jeg havde forestillet mig fra Nordkorea. I Kina boede min slægtninge der var søster til min bedstemor og en af hendes børn havde skaffet mig et job i en kulmine. Da de fandt ud af at jeg ikke kunne kinesiske og havde mistanke om at jeg var nordkoreaner, gav de mig ikke hele lønnen og truede de mig med anmeldelse til politiet. Uden mit id-papir, kunne jeg ikke arbejde mere der, derfor søgte jeg andre arbejde, men det var den samme behandling jeg fik.
På et tidspunkt blev jeg arresteret fordi en havde anmeldte mig til politiet, men var heldig fordi der var en der betalte bestikkelse og sagde at jeg var syg. Men uanset hvad jeg lavede måtte jeg være hele tiden forsigtig og jeg var nevøs og til sidst fik jeg depression af at leve i skjul med kontant frygt for at blive opdaget og ikke turde komme ud.
Mens jeg levede et omflakkende liv og kom til at arbejde i et firma og mødte ejeren af firmaet der var sydkoreaner. Det var ham der fortalte om Sydkorea og han forslog at jeg skulle til Sydkorea og gennem de farlige og livstruende vej, kom jeg til Sydkorea.
Årsagen til annulleringen af den sydkoreanske statsborgerskab
Jeg blev den sydkoreanske statsborger fra juni 2006 efter at have gennemført 83 –gi kursus i Hanaweon asylcenter som jeg kom til da jeg var færdig med id-afhøring hos Gukjeongweon, den nationale efterretningstjeneste.
Årsagen til annulleringen fra efterretningstjenesten var det at da jeg fik min lille bror til at flygte fra Nordkorea og viderebragt til Sydkorea i november 2007, kom min bror til at sige at han levede som udenlandske kineser i Nordkorea under afhøringen hos efterretningstjenesten og så blev jeg afhørt igen.
Min far blev født af nordkoreanske far og mor, men da min farfar døde tidligt, blev min farmor alene med min far og gift med en udenlandske kineser. Derfor blev min far automatisk en udenlandske kineser, selv om han var en ægte nordkoreaner. Min mor var også en ægte nordkoreaner og derfor er jeg også nordkoreaner. Men den sydkoreanske myndighed har taget mit sydkoreanske statsborgerskab som jeg har opnået i Sydkorea med den grund at jeg levede som en udenlandsk kineser i Nordkorea. Derfor er jeg nu hverken nordkoreaner eller kineser og dermed er blevet statsløs. |
